Umm al soverom
Jeg elsker rommet mitt. Det er et hotellrom med en touch kos, uten romservice men med maks ti meter til døra hvor man kan hente det man har bestilt på den fantastiske internettsiden otlob.com (bestill.com), homedelivery-sentralen som har alt fra sushi til indisk til antibiotika. Klikk, klikk, klikk, så ringer det på døra. Det uendelige behovet for arbeidsplasser er praktisk for slasker som oss. Rommet mitt har to senger som man kan ha filmkveld i, eller rulle rundt i opptil tre ganger før man treffer gulvet. Hvis man ruller rundt fire ganger kommer man til vinduet, som dekker hele den ene veggen. Når jeg står opp og trekker fra gardinene med en filmbevegelse og sier “ah” er jeg klar for en ny dag i umm ad-dunya – mora til verden, som de så beskjedent kaller byen. Morgensola står rett inn, bilene tuter noe som kan høres ut som ”god tut morgen tut” hvis man legger litt godvilje til. Jeg skyver opp vinduet, slår ut armen og begynner å synge what a beautiful morning av full hals, og menneskene nede på gata stemmer i selv om de ikke kan engelsk, de stopper bilene og begynner å danse i perfekt koreografi på biltakene til musikken som strømmer ut av usynlige høyttalere.
Men noen dager er det helt ok å la rommet være i kveldsmørke hele dagen, og bare pusle og tusle og utsette ting til i morgen. Noen må jo ta seg av puslingen og tuslingen.
