Naboer
Her om dagen skulle jeg lage Mathildes Dina-vennlige spesialgrønnsakspastarett:
Skal vi se… grønnsaker, pasta… Da trenger vi bare en boks med tomater til, så er alt i boks. Ha ha. Men akkurat da jeg skulle dra av lokket, røyk selvfølgelig hanken. Egyptisk patent. Jeg sendte Dina inn til de nye naboene våre for å finne en boksåpner.
Mens resten av spesialgrønnsaksretten ble mer og mer ferdig, var det fortsatt ingen Dina å se. Fem minutter, ti, hvor ble hun av? Plutselig hører jeg noen høye bankelyder fra leiligheten ved siden av. Litt som en hammer mot en boks skrellede tomater. Mystisk.
Jeg går ut på gangen, og mot den av de fire dørene som står åpen. Det er her lydene kommer fra. Jeg titter inn, og der står Dina og tre voksne damer rundt tomatboksen. Den ene kneler og prøver å holde fast en meisel mot toppen av boksen, mens den andre hamrer løs med en gedigen hammer og dyp konsentrasjon i blikket. Den tredje står og kommenterer, kommer med forslag: “prøv sånn, nei litt mer til høyre…”
Mannen i huset kommer inn i stua og kaster seg med en gang inn i Operasjon Åpne Tomatboks. Etter mye meisling, hamring og krangling, er boksen åpen. Dame nummer én rekker meg boksen med et litt unnskyldende smil:
“Fred være med deg. Vi hadde ikke boksåpner.”
